Slik ringer du til utlandet: +, 00 og landskoder

Alle internasjonale telefonnumre er bygd opp av de samme få delene — likevel går det stadig galt når de skal tastes: Et anrop som virker fra Tyskland, feiler fra USA; et nummer kopiert fra en nettside ringer ingen steder; en lagret kontakt slutter plutselig å virke på ferie. Denne guiden tar et internasjonalt nummer fra hverandre bit for bit — plusstegnet, utenlandsprefiksene 00 og 011, landskoder, retningsnumre og den plagsomme første nullen — slik at du kan ringe et hvilket som helst nummer i verden, fra en hvilken som helst telefon, riktig på første forsøk.

Slik er et internasjonalt nummer bygd opp

Ta en fasttelefon i Berlin skrevet i fullt internasjonalt format: +49 30 123456. Lest fra venstre mot høyre:

Mobilnumre følger samme mønster, bortsett fra at midtdelen peker på et mobilnett i stedet for en by: Et tysk mobilnummer ser ut som +49 1512 3456789, et nigeriansk som +234 802 123 4567.

Plusstegnet: ett prefiks som virker overalt

+ er ikke et ekte siffer som sendes på linjen — det er en forkortelse for «sett inn utenlandsprefikset for landet jeg står i». Alle mobiltelefoner fra de siste tjue årene forstår det: Hold inne 0-tasten, så dukker + opp. Når du taster +291 7 123 456, bytter telefonen selv inn riktig prefiks, uansett hvilket land du befinner deg i.

Nettopp derfor er det internasjonale formatet det eneste som er verdt å lagre. En kontakt lagret som +44 20 1234 5678 virker fra London, Lagos og Los Angeles; det samme nummeret lagret som 020 1234 5678 virker bare innenfor Storbritannia.

Utenlandsprefikser: 00, 011 og de andre utgangene

Før plusstegnet fantes, bestemte hvert land sin egen «utgang» — prefikset som forteller nettet at anropet forlater landet. De finnes fortsatt, og du møter dem ennå på fasttelefoner, kontortelefoner og eldre mobiler:

Skal du bare huske én rad i tabellen, så velg den siste.

Landskoder: 1 til 3 sifre, uten overlapp

Landskodene ble delt ut etter verdensdel, og derfor deler naboland ofte første siffer: 1 dekker USA og Canada, koder som begynner på 3 og 4 er europeiske — Storbritannia har +44, Tyskland +49, Italia +39 — og det meste av Afrika begynner på 2: Nigeria har +234, Etiopia +251, Eritrea +291.

Systemet er laget slik at ingen komplett kode er begynnelsen på en annen — +1 finnes, altså begynner ingen annen kode på 1. Telefonen din vet derfor alltid hvor landskoden slutter og resten av nummeret begynner, selv uten mellomrommene.

Her er ti populære destinasjoner med koden sin og et korrekt formatert eksempel på mobilnummer — hver rad lenker til gjeldende minuttpris:

Koden, gjeldende pris og nummerformat for alle andre land finner du på vår side med alle destinasjoner.

Den første nullen: dropp den — nesten alltid

Her ligger feilen bak de fleste mislykkede utenlandsanrop. I mange land taster man en 0 før retningsnummeret: En londoner taster 020 1234 5678, en berliner 030 123456. Den nullen er et innenlands prefiks — den betyr «langdistanse, men innenfor dette landet» — og den skal bort når du ringer fra utlandet: +44 20 1234 5678, +49 30 123456.

Så når en slektning leser opp et nummer som begynner med 0, bytter du ut nullen med + og landskoden. Taster du +44 020 …, får du en høflig feilmelding i stedet for ringetone.

Det berømte unntaket er Italia: Der er den første nullen i et fastnummer en del av selve nummeret og blir stående — en fastlinje i Roma er +39 06 1234 5678, med null. Italienske mobilnumre har derimot aldri hatt noen null. Er du i tvil, viser hver av landssidene våre et korrekt formatert eksempel for akkurat det landet.

Retningsnumre: adressen inne i landet

For fastnumre knytter sifrene etter landskoden anropet til en by eller region: 20 er London, 1 er Paris, 212 er New York, 11 er Addis Abeba, 1 er Lagos. Storbyene fikk korte numre den gangen sifre var mangelvare — mønsteret er et lite kart over telefonhistorien: Mexico by har 55, Mumbai 22.

To ting følger av dette. For det første er retningsnummeret aldri valgfritt når du ringer fra utlandet — det finnes ingen «standardby». For det andre har mobilnumre ingen geografi i det hele tatt: Et britisk nummer som begynner på +44 74…, tilhører et menneske, ikke et sted, og flytter med. Hver eFon-landsside viser dessuten retningsnumrene til de største byene, så du ser med ett blikk hvor et ukjent fastnummer ringer.

De fire klassiske feilene

1. Å beholde den første nullen — +44 020… i stedet for +44 20… (unntatt for italienske fastnumre).
2. Å taste landskoden to ganger — et nummer kopiert som 0049 30… som så får +49 foran.
3. Å lagre kontakter i lokalt format — det virker hjemme og ryker i det øyeblikket du eller nummeret krysser en grense.
4. Å tro at 00 virker fra USA — det gjør det ikke; Nord-Amerika ringer ut med 011. Med + oppstår ikke spørsmålet engang.

Lagre riktig én gang, ring riktig for alltid

Den praktiske lærdommen får plass i én setning: Lagre alle utenlandske kontakter i fullt internasjonalt format, med + først, så trenger du aldri mer å tenke på utenlandsprefikser eller innenlandsnuller.

Da gjenstår bare prisen. I eFon-appen velger du kontakten rett fra din vanlige telefonbok, og appen ordner alle prefikser for deg — og fordi den dyre internasjonale strekningen går over internett, betaler du én tydelig minuttpris uten oppkoblingsavgift, opptil 90 % mindre enn når du ringer det samme nummeret direkte over mobilabonnementet ditt. Bare din side trenger internett: Personen du ringer, svarer på et helt vanlig anrop på mobil eller fasttelefon, uten app. Sjekk gjeldende pris på hver destinasjons side — fra anrop til Eritrea til anrop til USA — tast nummeret i rent +-format, og det vanskeligste med et utenlandsanrop blir å finne ut hva dere skal snakke om.